• Marianne Kufaas Sæterhaug

Høyere utdanning: Tilrettelegging på eksamen

Oppdatert: 16. des. 2020


Som student med dysleksi har man rett til tilrettelegging på eksamen. Dette fremgår blant annet av Likestillings- og diskrimineringsloven §21. Her står det at studenter med funksjonsnedsettelser har rett til egnet individuell tilrettelegging av eksamen for å sikre likeverdige utdanningsmuligheter.


Tilrettelegging på eksamen er noe man må søke om innen gitte frister. Fristene varierer fra studiested til studiested. Det er også forskjell om man må søke hvert semester eller kun en gang, der søknaden overføres automatisk fra semester til semester. Siden dysleksi er en varig tilstand er det ofte ikke nødvendig å søke hvert semester, men det er noe ulik praksis fra studiested til studiested. Noen studiesteder har digital søknadsprosess, der man haker av hva man trenger og laster opp dokumentasjon. Andre studiesteder har for eksempel et skjema som må underskrives av sakkyndig instans. I denne posten har jeg linker til hva ulike studiesteder har skrevet om tilrettelegging på eksamen.


Noen studiesteder krever også at utredningen som dokumenterer dysleksi er av nyere dato. Dette har jeg skrevet mer om i denne posten.


En søknad om tilrettelegging skal behandles individuelt. Det betyr at man søker på det man selv har behov for og studiestedet skal vurdere dette basert på en individuell vurdering. Et viktig poeng er det som står videre i loven, likestillings- og diskrimineringsloven §21. Her fremgår det blant annet at retten til tilrettelegging ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for studiestedet og vurderingen skal veklegge kostnadene ved ved tilretteleggingen og studiestedets ressurser. Samtidig skal også tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer vurderes. Dette kan bety at tiltak som krever mye ressurser (koster mye penger) ikke blir innvilget, selv om det skulle være viktig for den enkelte student.


Et annet viktig poeng er siste setning i Lov om universiteter og høyskoler §4-3 avsnitt 5. Her fremgår det at tilretteleggingen ikke skal redusere de faglige kravene i utdanningen. Det betyr at det man studerer påvirker også hvilken tilrettelegging man kan få på eksamen. For eksempel kan studiestedet mene at leseferdigheter er et krav i utdanningen, slik at opplesing av tekst på eksamen ikke er mulig.


Oppsummert kan man si at tilrettelegging på eksamen er en vurdering av faglig krav i utdanningen, om det er en uforholdsmessig byrde for studiestedet og likeverdige utdanningsmuligheter for studenter med funksjonsnedsettelser eller særlige behov. Men det skal likevel gjøres en individuell vurdering basert på søknaden til den enkelte student.




Eksempler på hva man kan søke om


Utvidet tid Dette kan være både på hjemmeeksamen og skoleeksamen. Noen studiesteder har egne retningslinjer for hvor lang tid man for på eksamener over ulike tidspunkt. For eksempel kan man få en halvtime ekstra på en eksamen på 4 timer, 1 time ekstra på 6 timer og 24 timer ekstra på en hjemmeeksamen over flere dager. Etter min erfaring så søker man ikke om hvor lang ekstra tid man ønsker, men at man har et behov for utvidet tid.


Bruk av PC med hjelpemidler

Dette tenker jeg er primært aktuelt for skoleeksamen. Der man møter opp i et lokale for å avholde eksamen. Å søke om å bruke PC handler om at skal få vist hva man kan til tross for sine skrivevansker. Det er også mulig å søke om å bruke spesifikke programmer på PCen. Jeg vil presisere at noen eksamensystemer ikke samarbeider med de andre programmene, det fører til at man må få tilgang til å bruke Word og kopiere inn det man har skrevet i eksamenssystemet.


Lingdys og Textpilot er to programmer for lese- og skrivestøtte. Mange er kanskje kjent med de fra grunnskolen. Dette er helhetlige programmer som har mange funksjoner som hjelper lesingen og skrivingen. For eksempel kan man bruke programmet til å få opplest eksamensoppgaven og lytte på egen tekst etter skrivefeil. Programmet har også en veldig god stavekontroll, som gjør det svært enkelt å bytte ut ord med røde streker.


Et annet hjelpemiddel er tale til tekst (diktering). Dette går ut på at man kan snakke til maskinen og maskinen omgjør det som blir sagt til tekst. Jeg tenker dette er aktuelt på eksamener som skal vise hva studenten kan i emnet. Da er det jo kanskje det samme om teksten er snakket inn eller skrevet ned på tastaturet. Ved å bruke diktering må man uansett arbeide med teksten i ettertid. Det blir sjelden helt perfekt. Jeg bruker diktering hovedsaklig til enkeltord, slik at jeg slipper å stå fast eller bruke mye tid på å få et ord riktig skrevet. Diktering er en funksjon som finnes i Word. Det finnes også egne programmer for dette. Jeg vet ikke i hvilken grad diktering i Word eller egne programmer blir innvilget fra de ulike studiestedene.


Samtidig vil jeg poengtere at det er viktig man mestrer vektøyene man søker om før eksamen, slik at man ikke bruker verdifull eksamenstid på selve programmene.


Eget rom

Eget rom betyr at man sitter alene. Da slipper man å bli forstyrret av andre, noe som kan gjøre det enklere å konsentere seg og fokusere på eksamensoppgaven. Selv om dysleksi ikke direkte påvirker konsentrasjonen kan utfordringer med dette være en følgevanske av dysleksien. Konsentrasjonen påvirker også arbeidsminnet, som hos mange med dysleksi allerede er svekket.


Alternativ eksamensform

Dette betyr at man for eksempel kan gjennomføre en muntlig eksamen i stedet for en skriftlig. Poenget i en eksamenssituasjon er å få vist hva man kan. Hvis hvis for eksempel skriving er en svært stor utfordring er det mulig å søke om å gjennomføre eksamen på en annen måte. Med tanke på det som står i loven om uforholdsmessig byrde for studiestedet kan en alternativ eksamensform være vanskelig å få innvilget, men det er likevel viktig å søke hvis man tenker at man har et behov for det.


Andre behov

Det er viktig at man tenker om hva man selv trenger. Behovet kan også variere over tid og i ulike eksamensformer.


Klage

Hvis man skulle få avslag på det man har søkt på, så er det mulig å klage. Å klage betyr for eksempel at man er uenig i vurderingen som er gjort av studiestedet og ønsker å si fra om det. Svaret på søknaden om tilrettelegging på eksamen er et enkeltvedtak og da kommer forvaltningsloven til anvendelse. Det skal fremkomme av svaret på søknaden (vedtaket) hvor og innnen et gitt tidspunkt man kan klage.


Et viktig spørsmål i vurderingen om man skal klage er om det er gjort en individuell vurdering, om det man søker om er en uforholdsmessig byrde for studiestedet og om manglende individuell tilrettelegging kan være diskriminerende.


Hvis man også får avslag på klagen er det mulig å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), hvis man mener at den manglende individuell tilrettelegging er være diskriminerende. De har skrever mer om individuell tilrettelegging her. Kontaktinfomrasjon til LDO fremgår av denne siden.


Det er også mulig å ta kontakt med Rettighetssenteret til FFO og Dysleksi Norge hvis du lurer på noe i forbindelse med for eksempel et avslag eller klage.


Med forbehold for feil.