• Marianne Kufaas Sæterhaug

Hvorfor lytte på tekst?

Å lytte på tekst er å høre hva som står, i stedet for å lese det selv. Opplesning på denne måten er mulig ved hjelp av talesyntese. Talesyntese er helt enkelt forklart en teknologisk stemme som leser opp tekst. Dette kan være alt fra tekst man har skrevet selv eller en artikkel noen andre har skrevet.


Jeg mener poenget med å lytte på tekst kan være todelt:

  1. Få med seg innholdet i en tekst.

  2. Finne egne skrivefeil, ved å korrekturlytte det man har skrevet.


(1) Få med seg innholdet

Ofte bruker jeg mye energi på både å lese og huske innholdet i en tekst. Ofte må jeg lese teksten flere ganger får å få med meg hva som står. Første gang fokuserer jeg ofte på ordene og neste gang får jeg med meg innholdet. Ved å lytte på teksten får jeg med meg innholdet med en gang. Det er også tid- og energikrevende å lese selv. Når jeg lytter går det raskere og jeg bruker mindre energi.


(2) Oppdage egne skrivefeil

Ved å lytte på egen tekst er det mulig å høre om det mangler punktum eller komma, eller kanskje man har valgt feil ord i en setning. En stavekontroll eller grammatikkontroll vil ikke ta absolutt alle feil i en tekst. Noen ord får man ikke rød strek på, fordi de finnes i ordboken, men passer ikke inn der de står. Slik som setningen "Jeg har lyst på pissa med ananas og sinke". Det er ingen rød strek, men to ord som ikke passer inn. For å finne disse ordene må man lytte til teksten.



Ulike stemmer

Selv om alle stemmer leser opp tekst kan både bruksområdet og formålet med stemmene være ulike. Programmer og maskiner kommer med ulike stemmer, de enten har laget selv eller kjøpt rettigheter til. Noen eksempler er:


  • Inger og Isak fra Lingit (følger med Lingdys og Textpilot)

  • Henrik og Nora fra Apple

  • Stine

  • Engasjerende leser fra Microsoft (finnes i Word under "se gjennom")


Et viktig skille er at noen stemmer er laget for at teksten skal høres best mulig ut, mens andre er laget for at man skal kunne oppfatte egne skrivefil. Jeg utfordring jeg har oppdaget er at noen stemmer "sluker" bokstavaer. Det betyr at stemmen ikke leser alle bokstavene i ord, og det fører til at man for eksempel ikke hører forskjell på ordene moderne og morderne. Noen stemmer kan også oppfattes som svært teknologiske, ved at det for eksempel er andre lyder enn selve ordene med i opplesingen. En likhet jeg finner mellmóm alle stemmene er at de tar god pause etter komma og punktum. Det betyr for eksempel at man kan høre om man mangler tegnsetting i egen tekst. Uansett hvilken program eller maskin man har anbefaler jeg å teste stemmen selv til det man skal bruke stemmen til. Da får man et innblikk i hvilken hjelp stemmen faktisk gir.


Talesynteser er teknologiske stemmer. Det betyr at det ikke en skuespiller eller lærer som leser. Jeg mener det er viktig at foreldre og lærere har gode holdninger til stemmen. Hvis voksenpersoner oppfatter og gir uttrykk for at stemmen er kjedelig eller robot-aktig, er dette noe barna/elevene kan oppfatte og tenke selv. Så min oppfordring er å la eleven prøve ut og finne sin favorittstemme, uavhengig av for eksempel lærerens personlige perferanse.



Det "ultimate" eksemplet

«Han skrev morderne klassikere.» Dette var en setning jeg skrev i 10. klasse, i god tro om at jeg hadde skrevet riktig. Fordi setningen har jo ingen røde streker. Senere brukte jeg teksten på et kurs for å demonstrere talesyntese. Da hørte jeg at jeg hadde skrevet feil. Jeg syns det er veldig vanskelig å se forskjell på morderne eller moderne. Dette er to ord som er visuelt veldig like, men har to ulike betydninger. Jeg tror dette eksemplet er en god test på om stemmen uttaler alle bokstavene i et ord. Hvis stemmen ikke gjør det, hører man ikke forskjell på morderne og moderne, og da kan poenget med å kunne høre egne skrivefeil forsvinne.



Hastighet

Det er viktig å ha et godt forhold til stemmens hastighet. Hastighet er hvor rakst eller sakte stemmen uttaler ord og setninger. Det er viktig å finne den hastigheten man liker best og endrer den etter hva man skal bruke opplesingen til. Det kan for eksempel være en idé å ha stemmen litt roligere hvis man skal korrekturhøre egen tekst eller hvis man skal lytte til en tekst med vanskelige ord. Men skal man for eksempel lytte til en artikkel om gårsdagens fotballresultater kan man kanskje ha stemmen litt raskere. Når man blir vant til og komfortabel med å lytte er det mulig å skru hastighet noe opp.



Krever trening og øvelse.

Det krever trening for å bli vant til å lytte med ørene. En syntetisk stemme er ikke det samme som å høre en ekte person lese, både uttale av enkelte ord og tonefall kan være ulikt. I starten kan det være vanskelig å oppfatte egne skrivefeil. Derfor er trening og øving viktig for å bli god til dette.


I starten kan det også være vanskelig å lytte til egne tekster, kanskje fordi når man har skrevet ferdig vil man bare levere og få det unna. Men det er viktig å lage seg en rutine på at teksten ikke er ferdigskrevet før den lyttet igjennom.


Talesyntesen kan også være kilde til mye moro. Jeg anbefaler alltid å leke seg med stemmen ved for eksempel bokstavere og få stemmen til å lese rare tekster. Dette er både en måte både for bli trygg på funksjonen og se potensial i opplesingen. Det er også mulig å lage setninger, der eleven må lytte seg frem til skrivefeil.


Mye av pensum i høyere utdanning er i dag spilt inn med talesyntese. Det er da en stor fordel å være vant til å lytte til talesyntese på forhånd.



Tegnsetting

Det er også viktig å være bevisst på utformingen av tekst eleven skal lytte på. Hvis det for eksempel er lite tegnsetting (punktum og komma) i teksten, vil stemmen lese teksten hurtig, selv om man setter hastigheten ned. Det blir da vanskelig for eleven å få med seg innholdet. Et eksempel fra min studietid er flervalgsspørsmål på eksamen. Jeg opplevde at det ikke var punktum etter hverken spørsmålet eller svaralternativene. Det gjorde at jeg hadde problemer med å få med meg innholdet i hvert alternativ og skille de fra hverandre. Det samme er det for eksempel med manglende punktum etter setninger i punktlister i PowerPoint eller oversktifter i en ukeplan. En anbefaling er å lytte gjennom teksten selv. Da får man en opplevelse av hvordan opplesingen av teksten faktisk høres ut.



Innbygd funksjon

På flere enheter er opplesning en funksjon som finnes fra før. Jeg har laget en rekke fremgangsmåter for hvordan aktivere og ta i bruk funksjonen på flere enheter. Da er det for eksempel mulig å lytte til en melding på telefonen.


Programmer med talesyntese

Det finnes også programmer som er laget for personer med dysleksi som inneholder talesyntese. Lingdys og Textpilot er to eksempler på dette. Lingdys finnes for PC, Mac, iPad og Chromebook, og Textpilot for PC. Disse programmene har stemmene Isak og Inger. De er laget nettopp for at man skal høre om man har skrevet feil. Ved å bruke et av programmene, for eksempel på en PC, kan lytte til tekst for eksempel i Word, PowerPoint, OneNote, og på internett. Jeg opplever brukervennligheten som svært god fordi jeg kan bare markere det jeg ønsker å lytte på og deretter trykke play i programmet.



Fra arkt il lyd

Det er ingen playknapp på et ark. Det finnes en rekke apper der man kan ta bilde av tekst og deretter få det opplest. Her har jeg skrevet mer om det.