Tilrettelegging på eksamen

Rettighet

Tilrettelegging på eksamen i grunnskolen og videregående er en rettighet. Dette fremgår av forskrift til opplæringsloven §3-29. Her står det blant annet at elever med behov for særskilt tilrettelegging skal få lagt forholdene til rette for å få vist sin kompetanse. Videre så skal tiltakene være tilpasset elevens behov. Dette gjelder uansett om eleven har spesialundervisning eller ikke. Dette er nærmere forklart i Veilederen til Spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet.

Poenget med tilrettelegging på eksamen er å kunne kompensere for de ulempene det å ha dysleksi, eller andre funksjonsnedsettelser, fører med seg på eksamen. Målet med eksamenssituasjonen er at eleven skal få vist sin kompetanse ut fra kompetansemålene i fag i læreplanverket. Tilretteleggingen skal ikke føre til fordeler sammenlignet med andre elever som ikke får tilrettelegging eller være så omfattende at eleven ikke prøves i kompetansemålene.

Søknad

For å få tilrettelegging på eksamen må man søke. Søknadsskjema og frister for å søke kan være ulik fra skole til skole i grunnskolen og fylke til fylke for videregående skole. Det er foresatte eller eleven selv som søker skoleeier, ofte rektor, om tilrettelegging på eksamen. Rutinene for dokumentasjon kan være ulike. Rektor kan kreve dokumentasjon som beskriver vanskene og hvordan disse påvirker eksamenssituasjonen, hvis skolen ikke allerede har dette. Svaret på søknaden er et enkeltvedtak som kan påklages. Mer informasjon om klagemuligheten kan blant annet leses i Forvaltningsloven Kapittel VI (§§26-36).

Jeg anbefaler å ta kontakt med skolen i god tid før eksamen, kanskje allerede ved skoleårets begynnelse. Da har man god tid til å tenke gjennom hva man trenger dersom eleven kommer opp i skriftlig, muntlig eller muntlig praksis, og eventuelle behov i forberedelsestiden. Det er også viktig å sette seg inn i hvilke fag eleven kan komme opp i. Mer om trekkordningen kan leses her.

Hvis man skal ta opp fag som privatist har mange fylkeskommuner faste søknadsfrister på høsten og våren. Ta kontakt med eksamenskontoret i fylke, hvis det for eksempel er vanskelig å finne frem til søknadsskjema eller man har noen spørsmål om tilrettelegging som privatist.

Eksempler på typer tilrettelegging

Det er individuelt hvilke tiltak elever trenger på eksamen. Dersom eleven har behov for digitale hjelpemidler er det et viktig poeng at eleven har erfaring med å bruke programmet i eksamensfaget, slik at verdifull eksamenstid ikke blir brukt på selve programmet i stedet for eksamensoppgaven. Nedenfor har jeg listet opp noen eksempler på tilrettelegging elever med dysleksi kan ha nytte av på eksamen, og noen tekniske forhold det er lurt å være klar over. Dette er ikke en utfyllende liste eller noe som alle med dysleksi har behov for, men ment som en veiledning.

Ekstra tid

Dette kan for eksempel innebære å ha en time ekstra på eksamensdagen før besvarelsen må leveres. Det tar lengre tid å lese og skrive når man har dysleksi. Selv om eleven bruker digitale hjelpemidler vil ofte lesing og skriving fortsatt være en utfordring. Den ekstra timen vil kompensere for at eleven for eksempel bruker lengre tid til å forstå oppgaven, oversette tekst i hode til bokaver og arbeide med teksten før levering.

Annen enhet

Hvis det er lagt opp til at eksamen skal gjennomføres på en iPad, er det mulig å søke om å bruke PC i stedet. Erfaringsmessig opplever jeg at det kan være enklere å arbeide med lengre tekster på en PC enn iPad. Dette er selvfølgelig individuelt.

Hvis eksamen skal gjennomføres på en Chromebook, er det også mulig å søke om å bruke PC. Per dags dato er det for eksemel flere funksjoner og tilpassingsmuligheter i Lingdys for Windows enn Lingdys for Chrome.

Hjelpemidler fungerer også ulikt på tvers av enheter. Noen kan dermed ha større nytte av hjelpemidlene på en PC enn iPad eller Chromebook. Ønsker man å bruke PC på eksamen er det viktig at eleven mestrer både selve enheten og hjelpemidlene på den.

Lese- og skrivehjelpemiddel

Dette kan for eksempel være Lingdys eller Textpilot. Dette er programmer som er utviklet for personer som har dysleksi og tillatt å bruke på eksamen. Programmene kan man som elev få fra NAV. Det har jeg skrevet mer om her.

Fordelen med å bruke Lingdys eller Textpilot på eksamen er blant annet at eleven kan bruke programmet til å få oppgaveteksten opplest, og bruke en god stavekontroll som er tilpasset skrivefeil personer med dysleksi har, og egne skrivefeil. I tillegg er det mulig å få hjelp til å skille mellom ord som høres likt ut, men som har ulik betydning, og lytte gjennom egen besvarelse.

Jeg syns det er veldig viktig å kunne lytte på oppgaveteksten. Det er helt essensielt å forstå den for å kunne svare godt på besvarelsen. Fordelen med å bruke et program som kommer med en opplesningsfunksjon er at jeg selv kan bestemme hastighet på opplesingen og lytte til for eksempel ord, deler av setninger eller avsnitt på nytt. Hvis eleven ikke har et eget rom er det viktig å ha tilgang til et headset, eller lignende, for å kunne benytte seg av denne funksjonen.

Enkelte fag har eksamen bestående av to deler. Der del 1 er uten hjelpemidler og del 2 er med hjelpemidler. Dette gjelder for eksempel matematikk. Til tross for at del 1 ikke har hjelpemidler er det mulig å søke om å få tilgang til for eksempel talesyntese, slik at eleven kan lytte til oppgaveteksten. Les mer om hvilke fag dette gjelder her.

Selv om elevene ofte bruker egne datamaskiner på eksamen er det viktig at nettadressene for å logge inn i Lingdys eller Textpilot er åpne under eksamen. Les mer om hvilke nettsider dette gjelder her. Det er også viktig at eleven kan sin innlogginginformasjon eller får hjelp til dette, slik at eleven ikke bruker verdifull eksamenstid på å komme inn i Lingdys eller Textpilot.

Hvis eleven ikke har sin datamaskin på eksamen er det viktig at elevens brukerdata fra Lingdys eller Textpilot på sin maskin blir overført til eksamensmaskinen.

Tale til tekst (diktering, stemmestyrt skriving)

På Utdanningsdirektoratets sider om forbredelse til eksamen er tale til tekst listet opp som et eksempel på tilrettelegging for elever med særskilte behov. Tale til tekst går ut på at eleven kan snakke til maskinen og maskinen skriver det som blir sagt. Jeg har skrevet mer om diktering her.

Å ha tilgang til tale til tekst på eksamen kan for eksempel bety at eleven kan si ideer og setninger høyt, hvis man har utfordringer med å komme i gang med å skrive besvarelsen. Hvis eleven står fast i et ord, er det også mulig å si enkeltord høyt, og deretter komme seg videre i teksten.

Det er viktig at eleven har øvd på tale til tekst i forkant av eksamen. Fordi det kan hende eleven må lære å tilpasse stemmen noe, og lære seg å si punktum og komma på de riktige plassene. I tillegg blir teksten man sier sjelden helt korrekt på maskinen. Det er da viktig å ha gode rutiner for hvordan man arbeider med teksten i etterkant.

Tale til tekst krever at eleven har et egnet rom. Hvis eleven skal snakke høyt i et rom med flere vil det både forstyrre de andre, og hvis andre snakker kan det komme inn som tekst på maskinen. Så hvis eleven søker om tale til tekst på eksamen kan det være smart å presisere behovet for eget rom i søknaden.

Tale til tekst er blant annet en funksjon i Word og Google Dokumenter. Det er viktig at skolen har prøvd ut at tale til tekst fungerer på de eksamen der internett er sperret. Hvis dette ikke skulle fungere er et tips å ta kontakt med IKT i kommunen/fylket, leverandøren av programvaren skolen bruker, eller kanskje IKT i en større kommune.

Eget rom

Det er mange grunner til at eleven kan ha behov for et eget rom under eksamen. For eksempel kan det hende at eleven blir svært forstyrret av elever rundt seg eller blir sliten av alle små og store lyder i et rom med flere. Hvis eleven skal bruke tale til tekst på eksamen, er dette noe som også krever eget rom.

Endre eksamensform

I Veilederen til Spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet fremgår det at det er mulig å få endret eksamensform som særskilt tilrettelegging. Dette gjelder kun hvis kompetansemålene i faget ikke har krav til skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter. Hvis for eksempel faget har krav til skriftlige ferdigheter i kompetansemålene, må eleven bli prøvd i disse ferdighetene. Men hvis det ikke er krav til skriftlige ferdigheter i kompetansemålene, så kan for eksempel eksamensformen endres fra skriftlig til muntlig. Et tips kan være å se på kompetansemålene i de ulike fagene eleven kan komme opp i.

Det er ikke noe automatikk i at elever med dysleksi får alt det jeg har skrevet om på eksamen. Hver søknad skal vurderes ut fra kompetansemålene i fag, elevens behov og sakkyndig dokumentasjon. Det er også viktig å tenke over eventuelle andre behov eleven har, for å få lagt forholdene til rette for å få vist sin kompetanse på eksamen.

To tips

Jeg ser at enkelte skoler skriver på sine nettsider at elevene skal stille med en fulladet enhet og ikke ha med lader til maskinen på eksamen. Hvis eleven skal bruke ulike hjelpemidler på maskinen kan dette trekke strøm, i tillegg til at eleven kan ha forlenget tid. Det kan også bli et stressmoment hvis man opplever at maskinen nesten går tom for strøm på eksamen. Så mitt tips er å ha tilgang til størmkabel. Dette kan også skrives i søknaden om tilrettelegging på eksamen, slik at eleven for eksempel får plass ved et strømuttak.

Et annet tips er å prøve ut tiltakene eleven har fått innvilget. Eksamensituasjonen kan oppleves som svært stressende i seg selv og hvis eleven i tillegg er usikker om noe fungerer som det skal, kan dette ta mye energi fra selve oppgaven. Det skal ikke skje at eleven er i en situasjon der noe ikke fungerer som det skal. Hvis eleven skal bruke lese- og skriveverktøy og/eller tale til tekst, er det svært viktig at dette blir gitt god opplæring lenge før eksamen. Målet er at eleven kan bruke dette på en effektiv og hensiktsmessig, slik at det kompenserer for elevens utfordringer.

Med forbehold om feil eller mangler.

Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller innspill.